En backtest tar en porteføljefordeling og ser på hvordan den ville ha oppført seg i fortiden. Du velger vektene, for eksempel 60 % i aksjer og 40 % i obligasjoner, og motoren legger dem på priser som virkelig ble notert i en periode som allerede er slutt. Resultatet sier hvor mye den porteføljen ville ha vokst, og hvor langt den ville ha falt i de vanskelige stundene. Det beskriver en vei som allerede har skjedd, og det sier ikke hva som skjer i årene som kommer.
Hva den er til
Backtesten er der for å vise karakteren til en fordeling før du plasserer i den. Den viser hvordan kapitalen har vokst, hvor dype fallene har vært, hvor mye verdien har svingt (volatiliteten), og hvordan aktivaene har beveget seg i forhold til hverandre.
Den er særlig nyttig til å sammenligne. Hvis du legger to fordelinger på samme periode, kan du se hvilken som falt lenger i de verste stundene, og om den ekstra avkastningen hos den ene var verdt de ekstra svingningene den krevde.
Du kan også se hvordan porteføljen oppførte seg i de hardeste markedsårene, som sammenbruddet i teknologipapirer i 2000-2002, finanskrisen i 2008-2009 eller det plutselige fallet i 2020. For at de årene skal dukke opp, må to vilkår holde: de valgte instrumentene må ha priser som går så langt tilbake, og perioden til backtesten må kunne ta dem med. Med planen Free går historikken høyst 10 år tilbake, så 2000-2002 og 2008-2009 blir ute, og av de tre krisene er bare 2020 synlig. Med Plus og Pro bruker motoren hele historikken som finnes for de valgte instrumentene.
Resultatet gjelder den perioden du har valgt, og det strekker seg ikke av seg selv til andre år. Ti år med amerikansk børs forteller for eksempel det markedet i det tiåret, og det neste tiåret kan gå helt annerledes. Båndene mellom aktivaene endrer seg også: korrelasjonene mellom aksjer og obligasjoner kan bli sterkere eller svakere fra en periode til den neste. Med tiden endrer fondenes kostnader, beskatningen og instrumentene man kan kjøpe, seg også. Derfor leser du backtesten som redegjørelsen for de årene. Den hjelper deg å se hvordan en portefølje oppfører seg, og den sier ikke hva den kommer til å gi i fremtiden.
Hvordan motoren arbeider
BacktestFolio simulerer porteføljen du setter opp. Du velger instrumenter, vekter, basisvaluta og periode, og du kan legge til løpende innskudd med en DCA, rebalansering og fondenes årlige kostnader (TER).
Prisene kommer fra nettstedets historiske data. Simuleringen starter den første dagen da alle valgte instrumenter har en pris, og slutter den siste dagen som finnes for alle. Hvis en ETF har data fra 2005 og en annen bare fra 2010, starter simuleringen i 2010. Da er hvert instrument med i hele perioden, også når perioden blir kortere enn den du ba om.
Rebalanseringen, hvis du slår den på, fører vektene tilbake til andelene du har valgt, med frekvensen du setter. Uten rebalansering kan sluttvektene gli fra startvektene, fordi hvert aktivum vokser i sitt eget tempo, og det som stiger mest, ender med å fylle en større del av porteføljen. Etter noen år kan det som begynte som 60/40, ha andre proporsjoner.
Også DCA-innskuddene går inn i simuleringen. Sluttverdien avhenger da både av hvordan markedene beveget seg, og av når og hvor mye du satte inn. For å holde de to fra hverandre viser nettstedet, ved siden av kapitalkurven, to avkastningsmål. Det ene tar bort virkningen av innskuddene og ser bare på hvordan investeringene gikk (TWRR). Det andre teller også med pengene som er lagt til over tid.
Hvordan du leser resultatet
Utgangspunktet er kapitalkurven, verdien av den simulerte porteføljen dag for dag. Inne i den ligger allerede bevegelsene du har satt, som innskudd og rebalanseringer, og de andre målene regnes ut fra denne kurven.
CAGR er den sammensatte gjennomsnittlige årsavkastningen: den konstante takten som, brukt hvert år, ville ført startkapitalen til sluttverdien. Det er et gjennomsnitt som jevner ut veien. En CAGR på 7 % kan romme et år på +30 % og et annet på −25 %, og det kan hende at ingen enkeltår ga nøyaktig 7 %.
Den maksimale drawdown er det største fallet, i prosent, fra det høyeste punktet som er nådd til da, til det laveste punktet som kommer etter. En maksimal drawdown på −35 % betyr at porteføljen på et tidspunkt mistet mer enn en tredel av verdien fra den forrige toppen, før den kom tilbake. Det er tapet noen ville ha hatt ved å gå inn nøyaktig på toppen og gå ut nøyaktig i bunnen. To porteføljer med samme CAGR kan ha svært ulike drawdowns: den ene kan ha mistet en femtedel underveis, den andre nesten halvparten. For den som investerer, veier forskjellen, fordi et fall på halvparten er mye vanskeligere å sitte gjennom uten å selge.
Volatilitet er det annualiserte standardavviket på avkastningen, altså hvor langt avkastningene i gjennomsnitt ligger fra sitt eget gjennomsnitt. Jo høyere den er, desto skarpere stiger og faller porteføljens verdi. Volatiliteten behandler bevegelser opp og ned på samme måte: to fond kan ha samme volatilitet selv om det ene mest hoppet opp, og det andre mest falt. Derfor leser du den sammen med drawdown og, når de trengs, med målene som setter avkastning opp mot risiko, som Sharpe og Sortino. Sharpe deler avkastningen over den risikofrie renten på hele volatiliteten. Sortino deler den bare på den delen av volatiliteten som ligger under en terskel, og teller altså bare de nedadgående svingningene.
VaR og CVaR holder seg til de verste tapene, og de leses best som par. VaR på 95 % er en terskel: i perioden som er sett på, var 95 % av avkastningene bedre enn den verdien, og bare de dårligste 5 % gikk forbi den nedover. VaR sier ikke hvor mye som ble tapt i de 5 %. Det sier CVaR. Det er gjennomsnittet av tapene som gikk forbi VaR-terskelen. Et eksempel med oppdiktede tall: hvis VaR på 95 % er 2 % og CVaR er 3 %, ble tapet under 2 % i 95 av 100 tilfeller, og i de 5 verste tilfellene var gjennomsnittstapet 3 %. VaR markerer hvor sonen med de verste tapene begynner. CVaR sier hvor tunge de var i gjennomsnitt. Begge regnes på avkastningene fra samme periode som kurven.
Et eksempel
I dette eksempelet bruker vi en offentlig tabell og ikke motoren i BacktestFolio, slik at hvem som helst kan gjøre regnestykket om i et regneark og sjekke hvert tall. Resultatet fra motoren på et 60/40 bygget av ETF-er ligger allerede utregnet i Demo 60/40 på siden Backtest.
Kilden er tabellen Historical Returns on Stocks, Bonds and Bills av Aswath Damodaran (NYU Stern), oppdatert 5. januar 2026. Vi bruker kalenderårene fra 2005 til og med 2024, tjue hele år. Tabellen har også 2025, men her stopper vi ved 2024. Aksjesiden er S&P 500 med utbytte, obligasjonssiden er den amerikanske Treasuryen på 10 år.
Regnestykket er enkelt. Hvert år er porteføljens avkastning 60 % av avkastningen til S&P 500 pluss 40 % av avkastningen til Treasuryen. Å regne slik svarer til å rebalansere porteføljen ved årets slutt tilbake til 60/40. I regnestykket er det ingen kostnader, ingen skatter og ingen innskudd.
En kapital på 1 i begynnelsen av 2005 blir 4,44 ved utgangen av 2024. CAGR over de tjue årene er 7,7 %: med 10 000 i start, uten innskudd, ender man på omtrent 44 400.
2008 viser hva kombinasjonen gjør. Det året mister S&P 500 36,6 %, mens Treasuryen på 10 år vinner 20,1 %, og porteføljen 60/40 lukker med et tap på 13,9 %.
Det største fallet, målt på verdiene ved årets slutt, er 18,0 % og går fra utgangen av 2021 til utgangen av 2022, et år da aksjer og obligasjoner falt sammen. Tallet ser bare på årsslutt. En backtest på daglige priser ser også bunnene inne i året, og derfor kan drawdownen bli videre. Årstabellen inneholder ikke de dataene.
Samme regnestykke på andre perioder gir svært ulike resultater. Med de samme vektene er CAGR 2,9 % mellom 2000 og 2009 og 9,9 % mellom 2010 og 2019. Vekter og metode er identiske, så forskjellen kommer bare fra perioden.
Husk at denne 60/40 består av en amerikansk aksjeindeks og en amerikansk statsobligasjon. Nettstedets Demo 60/40 bruker ETF-er, og en portefølje spredt over verden inneholder andre instrumenter, så tallene ville vært andre.
Grenser å ha i bakhodet
Survivorship bias, eller overlevelsesbias, oppstår når data bare beholder instrumentene som fortsatt lever. Fond og ETF-er som er stengt, slått sammen eller avviklet, forsvinner fra tidsseriene. Hvis det som forsvant, mest var det som gikk dårligere, ligger gjennomsnittet på de overlevende over gjennomsnittet noen virkelig fikk, som hadde plassert i den kategorien fra starten. Stephen J. Brown, William Goetzmann, Roger G. Ibbotson og Stephen A. Ross undersøkte en virkning av det i en artikkel fra 1992 i Review of Financial Studies (bind 5, nummer 4, side 553-580). De viser at det å ta dem ut av utvalget som ikke overlever, kan få gode resultater til å se ut som om de gjentar seg over tid, også når virkningen bare kommer fra dem som ble igjen.
Look-ahead bias oppstår når simuleringen bruker en opplysning som på den simulerte datoen ennå ikke fantes. Det skjer for eksempel hvis en kvartalsgevinst behandles som kjent på kvartalets siste dag, selv om den først offentliggjøres senere. Det skjer også når vektene velges med blikk på hele perioden og deretter «testes» på samme periode: testen bekrefter et valg som allerede kjente resultatet. Gilles Daniel, Didier Sornette og Peter Wöhrmann målte i et arbeid fra 2008 (arXiv 0810.1922) en variant knyttet til indekser. Hvis kurven bygges av papirene som inngår i indeksen ved slutten av perioden, brukes en annen mengde selskaper enn den en investor kunne ha kjøpt i begynnelsen. På deres utvalg, CRSP-data fra 1926 til 2006 over de 500 største amerikanske selskapene etter markedsverdi, når avkastningsgapet opp i 8 prosentpoeng i året.
Også rullende vinduer må leses med omhu. Hvis du regner avkastningen over 3 år med start hver måned, deler to nabovinduer nesten alle månedene. Det er mange vinduer, men episodene som virkelig skiller seg, er langt færre, og resultatene kan se mer solide ut enn de er.
Også kostnadene i modellen, TER og transaksjonskostnader, er en forenkling. Med instrumenter som handles mye, og med få handler, kan avstanden til virkeligheten være liten. Med illikvide instrumenter, eller med hyppig rebalansering, ligger den virkelige kostnaden over den TER som står i prospektet, fordi hver handel legger til spread og kurtasje.
I BacktestFolio
På siden Backtest velger du aktivaene, setter vektene, stiller inn perioden og bestemmer om du rebalanserer, og hvilke kostnader som gjelder. Motoren regner kapitalkurven med drawdown og volatilitet. Den regner også Sharpe og Sortino, VaR og CVaR, korrelasjonene mellom aktivaene og inflasjonens virkning på kapitalens reelle verdi.
Den første beregningen kan du gjøre som gjest; fra den andre trengs en konto. Med planen Free går historikken høyst 10 år tilbake, mens Plus og Pro bruker hele historikken som finnes. Med Plus og Pro kan du også sammenligne to fordelinger side om side, og med Pro laste ned rapporten som PDF. Analysene av mål og uttak på dine egne porteføljer ligger i planene Plus og Pro. Demoen 60/40 på samme side viser allerede et utregnet resultat, med analysene av mål og uttak synlige.
Hvis dette er din første backtest, går guiden Lag din første backtest gjennom feltene ett for ett. Når du har sammenlignet noen instrumenter og vil lese Sharpe og Sortino tydeligere, kan du gå videre til guiden om Risikojusterte avkastningsmål: Sharpe, Sortino og Calmar. Hvis du fortsatt velger mellom ETF-er og fond, forklarer guiden Slik sammenligner du ETF-er og fond forskjellene før du kommer til tallene.
Vanlige spørsmål
Er to porteføljer med samme CAGR likeverdige?
CAGR sier bare i hvilken gjennomsnittlig takt kapitalen vokste fra start til slutt. Drawdown, volatilitet og rekkefølgen av de gode og de dårlige årene blir ute. To porteføljer med samme CAGR kan derfor ha gått gjennom svært ulike tap underveis.
Inneholder backtesten kostnadene?
Du kan sette TER i modellen, og rebalanseringen flytter vektene på datoene du velger. Kurtasje og spread blir ute, og det samme gjelder skatt på kursgevinst, med mindre du har lagt dem inn blant kostnadene. Resultatet er altså før alt det modellen ikke tar med.
Hvorfor starter backtesten min senere enn datoen jeg valgte?
Motoren bruker bare perioden der alle instrumentene i porteføljen har en pris. Hvis ett av instrumentene er opprettet etter startdatoen du oppga, begynner simuleringen på den første handelsdagen. Med planen Free teller også grensen på 10 års historikk.
Kan jeg med planen Free se hvordan porteføljen ville ha gått i 2008?
Nei. Med planen Free går historikken høyst 10 år tilbake, så krisen i 2008-2009 blir utenfor perioden. Med Plus og Pro bruker backtesten hele historikken som finnes, og 2008 vises hvis de valgte instrumentene har priser som går tilbake til de årene.
Se også
- Ordliste: CAGR, Drawdown, Volatilitet, TWRR, TER, Survivorship bias, Look-ahead bias
- Guide: Lag din første backtest
- Guide: Slik sammenligner du ETF-er og fond
- Guide: Risikojusterte avkastningsmål: Sharpe, Sortino og Calmar
Innholdet på denne siden er utelukkende til undervisningsformål og utgjør ikke finansiell rådgivning, investeringsanbefaling eller avkastningsgaranti. Se den Finansielle ansvarsfraskrivelsen.